I mellom mosen, de grønne trærne og barken, gjemmer det seg mange vandrende historier. Historier vi har blitt fortalt, og historier som kun skogen og naturen vet om. Vår historie er lang og innholdsrik, og har formet oss til det vi er i dag. Ut av trange kår i 1882 ble det smidd en idé og en vilje som har stått fjellstøtt i generasjoner. En vilje av rent stål og en skarp egg, som har motstått tidens tann. En vilje som har blitt testet og utfordret, men som har vært drevet fram av en ukuelig indre kraft.
Resultatet er en arv som er smidd inn i våre produkter. Produkter som i over 100 år har blitt testet og utfordret, men som har stått fjellstøtt mot elementene i generasjoner.
Gründeren Knut Øyo ble født i 1860, og etter han måtte kaste seg ut i basketak med gjerrig jord hjemme på Lauverud, bestemte han seg for å starte en smie. Han solgte han sin halvpart i ei ku og klarte å sette opp ei ganske lita, tømret stue på 4 kvarv (fire stokker på hverandre).
Antagelig fant han ut i 1883 at han ville begynne å konkurrere med sin gamle læremester, Syver Endrestøl. Han kontaktet Aal Sparebank for å oppta et lån på ikke mindre enn kr 80,- ! I de årene var lønnsnivået i Hol kommune slik at en flink treskjærer eller en flink tømmermann kanskje kunne tjene 60 til 80 øre om dagen, men det hendte at en måtte ta seg arbeid til 20-30 øre dagen.
Den 13. mai 1905 brant hele smia og alt verktøyet ned. Selv om "Gamle-Knut" hadde assurert, led han likevel store tap. Men for en mann av hans støpning var det bare en vei: bygge opp ny fabrikk. Selv om Knuts fire sønner, Brødrene Øyo, ennå bare var små, måtte de ta sine tak de også. Men faren glemte ikke å lære sine unge sønner hvordan tingene
skulle gjøres. Ny smie var snart under tak, ødelagte maskiner reparert og nytt verktøy konstruert og laget.
En annen smed utviklet sin virksomhet til fabrikknivå, Rognald
Brusletto. Det var med dette flere som ville ha fordeler av elektrisk kraft. Brusletto og Øyo slo seg sammen om å få bygget en kraftstasjon. For å sikre jevn vannføring i elven Bardøla, fulgte man rådet fra Vassdragsvesenet og laget en demning ved Buvatnet i Budalen. Ved juletider 1916 sto kraftstasjonen ferdig. Nå kunne Knut øke produksjonen
av ljåer, samt lage andre, solide redskaper.
Knut K. Øyo hadde dagen friskt i minne. Det var den 27. mai 1917. Faren var nettopp kommet tilbake fra en bytur og gikk sammen med sønnen oppover langs elva, ikke langt fra det som ennå ble kalt smia. En fremmed, buldrende lyd oppe fra høydene mot Budalen, så kom vannmassene! Som en liten flodbølge kom vannet veltende nedover mot kraftstasjonen,
mot smia, mot gården. Begge Knut`ene, far og sønn, måtte løpe for livet opp mot et høyere drag. Da vannet sank, var generatorene ødelagt og kraftkilden til smia borte. Mer enn halvparten av den dyrkede jorden på gården Øyo lå igjen som en slagmark, men bygningene sto.
Knut Øyo kastet ikke bort tiden. Kraftmaskineriet ble reparert. Etter noen måneder hadde man igjen elektrisitet i smia på Øyo.
Året etter flomkatastrofen ble et nytt merkeår i bedriftens historie. Gamle-Knut tok de fire sønnene opp i firmaet. Samtidig ble navnet forandret til Øyo Ljåsmie. I 1918 begynte man å lage sigder, løvkniver, kort-ljåer og knivblad- i tillegg til hovedproduktet lang-ljå. I 1921, bare tre år etter at han tok sine sønner opp i bedriften, døde han. Denne usedvanlige mannen, om hvem det ble sagt at han ikke var avhengig av verken vannkraft eller elektrisitet, fordi han ble drevet av sin egen kraft, hadde slitt for hardt på seg selv. For selv om han hadde krefter av stål, vet man at selv stålet slites.
De fire brødrene hadde fått dette med jernvareproduksjon inn med farsånden. Produksjonen økte og ble utvidet. Smia ble påbygget flere ganger i tjue-og tretti årene. I 1926 begynte man med plantehakker og grev, og i 1927 tok man opp økser som skulle komme til å bli en viktig faktor i bedriftens moderne historie.
En varm vårdag ble denne øksen funnet rett i nærheten av ØYO sin fabrikk i Geilo. Det antas at den opprinnelige øksen er fra rett før år 1000 og at den ble brukt som en allsidig øks i husholdningen. Dette vitner om at det har vært lange tradisjoner for økseproduksjon i området.
Vikingøksen har blitt et symbol for ØYO sine lange historie, og kopier av denne øksen produseres og selges den dag i dag. Den har gode egenskaper og en funksjonell form som virker like godt i dag som for 1000 år siden. Riktignok er stålkvaliteten og eggen betydelig forbedret, men øksens opprinnelige egenskaper er tatt vare på.
I 1941 byttet de navn til Brødrene ØYO, og i dag produseres det moderne verktøy og redskap til både kjøkken og friluftsliv. Sistnevnte har blitt et stort satsningsområde de siste årene, og har bidratt til en markant vekst.
Rundt 2014 kommer femte generasjon på banen, for første gang av det andre kjønn. Knut Olavs døtre, Karianne og Katrine, ser nye muligheter. Merkenavnet skal nå moderniseres og løftes til nye nivåer. Nye produkter blir designet og produsert. Den kvaliteten produktene har skal vises i alle ledd.
Daglig leder
Administrasjonssjef
Produkt- og forretningsutvikler